Hvor effektive er trafikksikkerhetstiltakene våre? – Asker & Bærum Trafikksikkerhetsforening

Utarbeidet av

Finn Harald Amundsen
Trond Østbøll
Ole Høiby

Viktige forutsetninger:

Sjekk alltid først hvem som er vegeier
Riks- og Europaveger – alltid Statens vegvesen
Fylkesveier – alltid fylkeskommunen
Kommunale veger – alltid kommunen
Private veger – vellet/skogseier/naboer/eiendomsbestitter etc.
Alle offentlige tiltak er beskrevet i et eller annet lov- eller regelverk for eksempel Vegnormaler, retningslinjer, forskrifter
Effekter av aktuelle tiltak er beskrevet i Trafikksikkerhetshåndboka utgitt av Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Bakgrunnsopplysninger i offentlige registre

Trafikkulykker og ÅDT på vegstrekning. Vegvesen.no/vegkart
Trafikkulykker aggregert (for områder) vegvesen.no/Trine
Påkjørsel av dyr – Fallviltregisteret
Skost – Samfunnsøkonomiske kostnader, modell for beregning. Krever spesiell tillatelse fra Statens vegvesen og opplæring.

Lave fartsgrenser 30 og 40 km/t

Skiltforskriftens § 26 punkt 1 sier «For bestemt vegstrekning kan det treffes vedtak om lavere fartsgrense (30 og 40 km/t). Slikt vedtak treffer Statens vegvesen for riksveg, fylkesveg og privat veg og kommunen for kommunal veg.
Søknaden skal alltid gå til vegeier som sørger for videre saksbehandling.
For soneskilt 30 km/t, Gjelder at Statens vegvesen alltid har vedtaksmyndighet der sonen også inneholder fylkes- eller riksveg.
Før vedtak treffes trenger SVV, fylkeskommunen eller kommunen en fartsmåling.
En fartsgrensereduksjon på 10 km/t gir normalt en målt fartsreduksjon på 2- 3 km/t.
Selv dette vil gi en viss ulykkesreduserende effekt, som i TShåndboka til TØI angis å være -4,5 % per km/t fartsreduksjon.
For å få full effekt av den nye fartsgrensen kreves ytterligere fartsreduserende tiltak som humper, fartsputer, sideforskyvninger eller veginnsnevringer.

Fartshumper og fartsputer

Anlegg og bruk av fartsdempende tiltak er beskrevet i Veiledning 128 «Fartsdempende tiltak» utgitt av Statens vegvesen.
Det er i dag ikke krav om bruk av fartsdempende tiltak for å bedre effekten av en redusert fartsgrense. For å få full effekt er dette å anbefale.
Det mest vanlige er fartshumper som skal være 5 m lange hvis fartsgrensen er 30 km/t eller 7,50 meter ved fartsgrense 40 km/t eller hvis det går busstrafikk på strekningen. Humpene skal være 10 cm høye.
Vegeier vedtar bruk av humper og finansierer tiltaket.
Der det går buss kan det også anvendes såkalte fartsputer som er tilpasset avstanden mellom hjulene i en buss. Personbiler vil da alltid måtte passere puten med et hjul.
Fartshumper gir en ekstra effekt på -30% av antall drepte og hardt skadde og ca -23% av antall personskadeulykker jfr. Trafikksikkerhetshåndboka..
Sideforskyvninger gir en effekt på ca 30 %
Soneskilt 30 gir i følge Trafikksikkerhetshåndboka en effekt på ca 40 % på antall drepte og hardt skadde

Veginnsnevringer

Veginnsnevringer er beskrevet i Veiledning 128 Fartsdempende tiltak utgitt av Statens vegvesen.
Hensikten er at kjøretøy må redusere farten for møtende trafikk.
De blir ofte brukt i forbindelse med beplantning.
Vegeier er vedtaksmyndighet og de finansierer tiltakene.
Undersøkelser gjengitt i Trafikksikkerhetshåndboka viser at den ulykkesreduserende effekten er meget lav.
Effekten antas å avhenge av trafikkmengden

Fartsvisningstavler

Gangfelt

Anlegg av gangfelt er beskrevet i Veileder 127 «Kryssing for gående» utgitt av Statens vegvesen og i vegnormal N100 (kapittel 4.2.5).
Søknaden skal alltid går til vegeier som sørger for videre saksbehandling.
Gangfelt skal ikke anlegges i boligområder med fartsgrense 30 km/t.
Der fartsgrensen er 40 eller 50 km/t kreves trafikktelling. Det må enten være mer enn 20 gående i makstimen og mer enn 200 kjt i dimensjonerende time, eller mer enn 10 gående og 800 kjt i dimensjonerende time.
Det forutsettes at det er tilstrekkelig sikt i begge retninger
På veg med fartsgrense 60 km/t må det anlegges signalanlegg
På tofelts veg kan anlegg av gangfelt redusere antall trafikkulykker med gående på ca -8 %.
På flerfeltsveger er det ikke målt noen effekt

Vegoppmerking

Regler og krav til vegoppmerking er beskrevet i vegnormal N302.
Vegeier er ansvarlig for bruk av vegoppmerking og at den holdes vedlike.
Effekten vil variere med typen vegoppmerking, men er vanligvis relativt lav. Vegoppmerking er således først og fremst et tiltak som bedrer fremkommelighet og kjørekomforten

Vegspeil

Offentlig myndighet tillater normalt ikke å sette opp vegspeil på offentlig grunn.
På privat grunn må velforening eller andre bekoste speil oppsatt.
Effekten er tvilsom og speilene er ofte utsatt for hærverk. Om vinteren dekkes de ofte av dugg/snø/is.

Automatisk trafikkontroll, punkt og strekning

Administreres av politi og Statens vegvesen. Vegvesenet plukker ut aktuelle punkt/strekninger, montere og drifter anleggene. Politiet overtar ansvaret når bilde er tatt.
Kriteriene er strenge og forutsetter høy kjørefart og stor risiko for ulykker.
Anlegg av et ATK punkt koster ca 1 mill kr og måleutstyret er meget nøyaktig. Et anlegg for streknings ATK koster mer enn det dobbelt.
I praksis betyr dette at det kun monteres ATK på Europaveier, riksveger og fylkesveier.
Det er gjennomført flere undersøkelser av fartsreduksjon og ulykkesreduksjon, som dokumenterer at dette er et av de mest effektive trafikksikkerhetstiltak vi har.
Punkt ATK gir en reduksjon av antall dødsulykker med -47 % og med -19 % for øvrige personskadeulykker
Målinger viser at fartsreduksjonen kan måles fra ca 50 til 100 m før boksen og til ca. 500 m etter boksen.
Streknings ATK har en effekt på -41% for drepte og hardt skadde og – 20% for personskadeulykker ellers.

Andre trafikkskilt

Trafikkskilt ellers er beskrevet i håndbok N300 og i Skiltforskriften.
Her beskrives når ulike skilt kan brukes, hvem som har myndighet til å vedta at skilt blir satt opp og hvordan det finansieres.
Søknad om oppsetting av skilt, for eksempel Gjennomkjøring forbudt, parkeringsforbud, envegskjøring etc rettes til kommunen og skiltmyndigheten.

Private, ikke offentlige skilt

Mange velforeninger ønsker å skilte med skilt som viser «Barn leker». Dette er ikke et offentlig skilt og skal ikke settes opp på offentlig veg, kun på private veger.
Siden skiltet ikke kan overvåkes er det lite sannsynlig at det har noen merkbar effekt.

Oppsummering

Undersøk alltid først hvem som er vegeier.
Sjekk regelverket for å finne forutsetning og krav fra myndigheten.
Prøv å dokumenter problemet med å foreta telling/måling eller sjekk i offentlige registre.
Send søknad til vegeier og informer alltid til kommunen.